
S k e d s m o D y r e k l i n i k k
Hoggorm

Hoggormbitt er mange hundeeiers mareritt. Ved å henvende deg til klinikken, får du god informasjon om hvordan du skal forholde deg hvis hunden din blir bitt av hoggorm. Du får også kjøpt "hoggormtabletter" og en beholder til å ha tablettene i. Denne beholderen festes på hundens halsbånd slik at du til en hver tid har førstehjelpen klar.
Uansett om du gir tabletter eller ikke, er det aller viktigste at du oppsøker veterinær så snart som mulig ved mistanke om hoggormbitt. Hvis mulig, bær hunden eller la den gå sakte. Så lite aktivitet som mulig bidrar til at giften spres saktere i kroppen. Hovner hunden mye opp i ansiktet og/eller halsregionen, er det viktigere å komme seg fort til veterinær enn å hindre aktivitet.

Hoggormen (vipa berus) er den eneste giftslangen vi har i Norge. Den biter kun i forbindelse med jakt (på mat) eller når den er redd (føler seg truet). Pga formen til gifttennene er hoggormen bedre egnet til å overfalle maten sin enn til å jage den. Hoggormen parrer seg om våren og føder inntil 20 unger i august/september. Hoggormen er fredet.
Fargevariasjoner
Det er stor genetisk variasjon når det gjelder utseende på hoggormer. Noen har tydelige tegninger, andre ikke. Ofte kan de
ha mørke flekker på lysere bakgrunn. Jordfarger, brunt, svart, eller sølvaktig er vanlig. De helt helt mørke individene er
ofte hunner, de fleste sølvfargede er hann-ormer.
Giften
Minumum (i allefall) 30% av hoggormens bitt er tørre. "Tørre" bitt vil si at det ikke kommer gift når den biter. Når den tømmer
vil giftmengden sannsynligvis variere fra gang til gang. Giftmengden som kommer inn avhenger også av hvordan giften treffer.
Dvs. noen ganger kommer det mye, andre ganger kommer det lite gift inn i offeret.
Giftens virkning på hunder
Giften begynner som regel å virke innen en time etter den injisert. Innen en time vil man altså kunne avgjøre om bittet er tørt eller ikke. Hevelse i bittområdet vil nå eventuelt begynne å bli synlig, og hunden er i startfasen av forgiftningsprosessen. Hoggormgift virker bl.a. inn på immunforsvaret, blod- og muskelsystemet, og fører til smerter, hevelser, sår, misfarging og andre akutte forgiftnings- og sjokksymptomer. Små hunder, eldre, syke eller drektige hunder er meste utsatt for dødelighet ved hoggormbitt. Noen hunder tåler giften bedre enn andre. Avgiftningsprosessen kan være langvarig.
FØRSTEHJELP VED HOGGORMBITT HOS HUND
-Prednisolon/ormetabeletter
Legemiddelet Prednisolon (kortison), også kalt ormetabletter, har lenge vært brukt som førstehjelp ved hoggormbitt på hund.
Det er for tiden uenighet mellom veterinærer angående bruken av dette.
Argumenter mot bruk av prednisolon
Prednisolon virker smertestillende. Eieren kan tro at ormetabeletten har hatt en behandlende effekt, og at hunden klarer seg
fint uten veterinærbehandling. Prednisolon skaper dermed en falsk trygghetsfølelse. Som et resultat kan hundens aktivitetsnivå
forbli for høyt og veterinærbesøket drøyes for lenge, evt. valgt bort. De som er imot bruk av Prednisolon mener at det ikke
er tilstrekkelig dokumentasjon på virkningen.
Argumenter for bruk av prednisolon
Man kan kjøpe seg tid og det virker smertestillende. Det finnes ikke dokumentasjon på at bruk av prednisolon ved hoggormbitt
er skadelig for hunder, eller at man ikke kjøper seg tid. Det finnes ingen tilstrekkelig dokumentasjon på at Prednisolon ikke
har en positiv effekt i førstehjelpsbehandlingen av ormebitt hos hund.
Konklusjonen er at prednisolon IKKE er fullstendig behandling ved hoggormbitt. Det viktigste er bestandig å komme seg til
veterinær så fort som mulig og holde hunden mest mulig i ro.
Serum = Zagreb Antiserum
Det finnes ingen skikkelig dokumentasjon, på lik linje med ormetabelettene, at serumet har effekt verken på sykeligheten eller
dødeligheten. Serumet, i behandlingen, gis til pasienter som trenger motgift. Noen veterinærer velger å gi serumet med en
gang, andre velger å bruke serumet sjeldnere eller velger det bort. (Erfaringsmessing er effekten av Zagreb bedre jo tidligere
den blir gitt). På mennesker gir Zagreb en allergisk reaksjon på omtrent 10% av pasientene - noe som gir større usikkerhet
rundt bruken av dette.



