 Informasjon om Herborgs forrige plate:
”Kråkeviks Songbok” er laget i samarbeid med TrondheimSolistene. Herborg har selv produsert albumet sammen med Bjørn Nessjø.
Et vellykket samarbeide siden 6’erne ble brukt flittig av plateanmelderne!
”Kråkeviks Songbok” ble en liten perle av en plate. Herborgs livslange kjærlighet til de ”gamle” sangboksangene fikk en ny
innpakning arrangementsmessig, noe som har gitt de velkjente sangene nytt liv og ny vitalitet. Alt fra ”Sumarnatta”, ”Fola,
fola Blakken”, ”No Livnar det i Lundar” til ”Til Ungdommen” har gjennomgått Herborgs kjærlige behandling, og resultatet har
gitt oss ny tro på at disse sangene vil få leve lenge i landet.
Herborg Kråkeviks forrige album ”Herborgs Verden” solgte til platina (mer enn 50.000 eksemplarer!) og ble Spellemannprisnominert,
en stor bragd for en debutant! På ”Herborgs Verden” valgte Herborg sanger som hun hadde hatt langvarige forhold til, litt
sirkus, litt tivoli, litt cabaret og veldig mye Herborg. Mye forskjellig, men resultatet ga en helt unik helhet som store
deler av det norske folk visste å sette pris på.
Om «Herborgs Verden» og ”Kråkeviks Songbok” er utenom det vanlige, er Herborg Kråkevik som artist ikke noe mindre usedvanlig.
Hennes artistiske register har blitt behørig applaudert av et usevanlig samstemt kritikerkorps enten hun står på scene med
sine elleville parodier eller er såkalt seriøs skuespiller og sanger. Allsidigheten er hennes unike styrke og hun oppviser
en bredde og musikalske referanser som ikke er noen selvfølge for en kvinne midt i 20-årene. Hun skjeler lite til trendbarometer
og rettprekende veivisere. Her er mye melankoli og lite hipp innpakning. Selv påstår hun at hun er gammeldags.
Herborg Kråkevik er født i Jondal i Hardanger og har vokst opp i et hjem preget av sang, musikk og en sterk familiær tradisjon
i å parodiere bygdeoriginaler. Men med et glissent tilfang på publikum var det sauene som fikk glede av hennes første konserter.
Etter å ha kuppa det lokale Ten-sing koret, startet hun sin karriere med å vinne ungdommens kulturmønstring i Hordaland i
1992. Hun rakk også å medvirke i René Bjerkes kortfilm «det rare» før hun høsten 1994 ble tatt opp ved Guildford School of
Acting i England. Her tilbragte hun kun ett skoleår, før hun var tilbake i Norge og moret velstandsvettet av halve Vestlandet
og noen heldige som fikk billetter i Oslo. For det var da hun traff gitaristen, komponisten og humoristen Kenneth Sivertsen
at hun for alvor traff sitt publikum. Gjennom en fireårsperiode opplevde hun en formidabel suksess med deres cabaretsamarbeid,
der hun fikk spille ut hele sitt register av musikalitet og komikk.
I 1995 høstet hun stor anerkjennelse for sin selvkomponerte forestilling «Haugtussa» basert på Arne Garborgs diktsyklus. Et
prosjekt som også resulterte i CD-albumet «Mi Haugtussa» og turné. Året etter ble hun hentet til Den Nasjonale Scene i Bergen
der hun fikk sitt definitive gjennombrudd som skuespiller i rollen som Eliza Doolittle i «My Fair Lady». En prestasjon som
ga berettiget bakoversveis hos både publikum og kritikere foruten å sørge for rekordbesøk for teatret.
|
