...


Tale av Rolf Lange, fremført i forbindelse med VILs 75 års jubileum i 1991:

Vistdal IL 75 år

 

Jeg må få gratulere jubilanten med de 75 år.

Laget ble stiftet på høsten 1916 av:
Karl Halsen
Olaf Ødegård
John Helle
Karl Ødegård

Etter de opplysningene jeg har fått var det fotball og ski som var den store interessen den første tida etter at laget ble stiftet.

 

Fotball

Den første fotballen ble innkjøpt før 1920. En av de første gangene den ble tatt i bruk var på trening på sjøholmene. Det skulle være Anders Nerland som kom bærende med den, og det skulle visst være litt av et skue bare det å sjå og kjenne på en fotball. Treningen var som sagt på sjøholmene, med elv på to kanter og sjøen på den tredje. Dersom ballen for på elva eller sjøen var det bare å vasse uti og sparke den på land igjen. Det var ikke tillatt å ta i den med hendene.

De ivrige fotballspillerne så seg om etter en mer egnet ballplass. Rundt 1920 kom Ingvald Ødegård hjem. Han hadde gått underoffisersskolen og hadde vært ”borti” idrett. Han skulle snakke med Andreas Sølsnes om å få rydde der fotballbanen er i dag. Det hadde vert en plantehage der før. Svaret fra Andreas Sølsnes var: ”Kan dere gjøre dere nytte av plassen så får dere bare sette i gang.”

Den første fotballkampen i Vistdal mot lag utafra var i 1923 eller 1924 med et lag fra Molde som het Start. Kampen gikk på atlegene hos Henrik Dahl. Ellers var det privatkamper mot Eresfjord, Eidsvåg, Rød og Isfjorden. Etter hver kamp var det servering av mat og kaffe oppi ”Lokala”. Laget meldte seg inn i serien før krigen, men måtte trekke seg pga mannskapsmangel. En av de store ildsjeler for fotball var Almar Nerland.

Noen av de som var mest aktive på laget i de første åra:

Målmenn: 
Egil Rindli, Aslak Lange
Bekker: 
Leif Ødegård, Magnus Borvik, Karl Ødegård, John Høsteng
Senterhalf: 
Henrik Hånde
Halfbekk: 
Anders Hanset, Gunnar Opdal, Knut Bergset, Georg Bergset, Johan Helde
Løpere: 
Jens Hanset, Knut Nauste, Henry Lange, Knut S. Ødegård, Alfred A. Ødegård, Olaf Høsteng, Henning Lange, Ola Nauste, Andreas Nerland

 

Friidrett

Det var ikke så stor aktivitet innen friidrett til å begynne med. 17. mai ble det kasta diskos og kule, hoppa lengde og høgde. Taudraginga som ble avviklet 17. mai 1935 må vel nærmest komme innunder friidrett. I hvert fall var det en begivenhet som blir husket lenge. Det var ”ovafæringan” mot ”neafæringan” med 8 mann på hvert lag. Det var ”Hølagrinda” som markerte skille mellom de to laga (den sto i bytgarden mellom Bergset og Myklebostad). Forberedelsene var lange og alvorlige. Når laget skulle plukkes ut ble tatt i bruk ei fjørvekt for å teste ut hvem som var sterkest, for det var både makt og ære som sto på spill både blant kvinner og menn.

På selve dagen ble det en lengre diskusjon om laga skulle bruke ”stopper” eller om de skulle stå på flat mark. ”Neafæringan” ville ha stopper og slik ble det. Det var faktisk de som dopet seg med en skarp en før konkurransen. Resultatet var at ”neafæringan” vant med 8-mannslaget.
Så ble det dratt med fire menn på hvert lag og da vant ”ovafæringan”. Man kan vel si at det ble uavgjort.
Diskusjonen gikk livlig etter at konkurransen var over. Det var tydelig at ingen ville være taper. Det ble tilløp til slåsskamp utpå kvelden og det mest dramatiske var at en forlovelse gikk i oppløsning (i hvert fall for en stund). NB! Paret ble senere gift.

På 8-mannslag for”ovafæringan” var disse med: 
Karl Halsen, Asbjørn Mittet, Augustin D. Nerland, Augustin E. Nerland, Knut Bergset, Evald Nerland, Bernard Nerland og Andreas Nerland.

På 8-mannslag ”neafæringa” var disse med: 
Andreas Høsteng, Olaf Lien, Aslak Øren, Egil Rindli, Iver S. Lange, Kristian Nauste, Ole L. Lange og Knut Myklebostad.

Hvem som var med på 4-mannslaga er usikkert.

 

Ski

De som utmerket seg som skiløpere både tidligere og rundt den tiden laget ble stiftet var: Peder Opdal, Karl Halsen og Ivar L. Lange. John Helde som var lærer på Nerlandskolen var aktiv blant de yngre som instruktør og arrangerte skirenn for disse. Han reiste fra bygda i 1923.

I 1931 ble de første utenbygds løpere invitert. Fra Eikesdal kom Asbjørn Utigard, Halfdan Austigard og Torstein Utigard, fra Eresfjord kom Sigurd og Sigvart Solhjell samt Lars Lervoll.

I 1934 deltok de første vistdalingene i et kretsrenn. Arrangør var Isfjord il.
Disse deltok: Bernard Nerland, Almar Nerland og Ole L. Lange. De gikk fjellet fra Vistdal til Isfjorden samme dag som det ble konkurrert, og hjem igjen etter at konkurransen var over. Ole L. Lange vant klasse B med dagens nest beste tid. Knut Talberg i A-klassen hadde beste tid, knapt 1 minutt bedre enn Ole L. Lange.

Fra 1934 var det årvisst at Eresfjord og Vistdal arrangerte skirenn og inviterte hverandre til sine arrangement. Løypene var så forskjellig lagt. De skulle være harde og utfordrende og sette løperne på prøve. En løype som huskes godt var den som startet fra Myklebostad bedehus opp på Nakken fram lia og opp på Heldesetra framover fjellet til Jøsabotten, videre opp på Nonshaugen og Mørkvassbotn tilbake til Bjørkalihaugen. Derifra ned på Hansetsetra, hjem ”Stien”. Stien var både smal og bratt. Knut S. Ødegård var så uheldig at han falt der, han satt fast med skiene i ett rognekjerr og ble liggende med hodet utfor en hammar der han så rett ned i elva. Ole Sæther (kalt skul-Ole) gikk dette løpet med hoppski med 3 fårer (render) under. Løypa hadde nesten 700 meters høydeforskjell. Løypeleggerne var Palmer Hanset, Henning Lange og Kristian Myklebostad. Leif Lange deltok her som 16-åring.

 

Når vi er inne på ski kommer vi ikke utenom den store stafetten mellom Eresfjord og Vistdal. Det ble kjøpt inn en pokal til 20 kr som skulle vinnes tre ganger før laget fikk den til odel og eie. Det var Vistdal som stod som arrangør det første året. På grunn av lite snø nede i bygda ble rennet lagt til Kjøvdalen, nærmere bestemt Bergsetsetra. Det var den 17. mars 1937, samme dagen som Oluf Hanset ble født.

Lagoppsettet var som følger:

Vistdal:
1. etappe:  Olaf Høsteng
2.       ”       John Høsteng
3.        ”      Anders Bjerkeli
4.        ”      Ole L. Lange

Eresfjord:
1. etappe: Otto Meringdal
2.        ”     Trond Hånde
3.        ”     Torsten Stornes
4.        ”     Joakim Meringdal

Vistdal vant med 1 min. 20 sek.

I 1938 ble stafetten lagt til Kanndalen i Eresfjord, der Eresfjord vant.

I 1939 ble stafetten avlyst.

I 1940 var det Vistdal sin tur til å arrangere, stafetten ble avviklet oppe ved “Lokalet” (Losjehuset). Vistdal vant.

I 1941 var det Eresfjord sin tur igjen, det ble avviklet oppe på Frisvoll. Vinner ble Eresfjord.

Lagene hadde to napp hver i pokalen og i 1942 skulle det avgjøres hvem som hadde de beste skiløperne. Arrangør var Vistdal og stedet var Lokalet. Det var stor dramatikk og spenning før og under løpet, både blant løpere og publikum. Lagoppsettet var som følger:

Vistdal:
1. etappe: Leif Lange
2.         ”   Henrik Hånde
3.         ”   John Høsteng
4.         ”   Ole L. Lange

Eresfjord:
1. etappe: John Beyer
2.         ”    Kristian Alme
3.         ”    Torstein Stornes
4.         ”    Joakim Meringdal

Vistdal vant med 5 min 31. sek.

Tidsforskjellen mellom beste og dårligste vistdaling var på 40 sekunder (det var brødrene Ole L. og Leif Lange).

Henrik Hånde var fra Eresfjord, han var forpakter av Dalgarden i Vistdal og gikk av den grunn for Vistdal sitt lag. Dette falt ikke i “god jord” for eresfjordingene og han måtte tåle mange ukvemsord fra sine tidligere sambygdinger både før, under og etter løpet.

 

Skismurningen på denne tiden var primitiv i forhold til dagens smurning. Den var hjemmelaget, og grunnstoffet var tjære innblandet med harpiks, sykkelslanger, kalosjer, grammofonplater og alt mulig annet som man trodde ga effekt. Ja til og med kalveblod ble brukt. Den første kjøpte smurningen var “Rekord” som egentlig var hoppsmurning. Skiene ble veldig bakglatte og på et skirenn som ble arrangert der det var ”0-føre” ble alle løperne samlet i Langhjeldbrauta.

 

Hopp

Det har vært de som har prøvd seg på hopp også. Her kan nevnes: Egil Rindli, Aslak Lange, John Høsteng og John Hanset.

Det ble bygd hoppbakke oppe i Hansethkammen (Marsteinbakken) der grustaket er i dag, med stillas av osp. Det var en meget krevende bakke som bare de færreste mestret.

Det ble arrangert hopprenn med innbudte deltakere, men det var ingen av de tilreisende som torde hoppe. Egil Rindli hadde besøk av Sigurd Røen fra Rindal, som hadde vært verdensmester i hopp. Dette var på sommeren og Egil skulle med stolthet vise Røen hoppbakken. Han tok ham med på toppen av stillaset. Røen måtte innrømme at her hadde han ikke tord å hoppe. Bakkerekorden var på 35 meter. Det var planer om en storbakke oppe på Opdal på hele 50 m, men interessen var ikke stor nok til at det ble gjennomført.

 

1940 og utover

Under krigen var det ikke stor idrettsaktivitet. Det ble forbudt å drive ungdomslag, så idrettslaget overtok arbeidet med å øve inn skuespill og fremføre disse for å skaffe penger til laget.

Etter krigen ble andre etappe på fotballbanen startet. Per Vestavik tegnet fotballbanen med løpebane rundt. I 1948 ble det søkt om tippemidler og i 1949 fikk laget 2000 kr. Det begynte etter hvert å røre på seg med annen idrett også.

Martinus Wågbø hadde vært i militæret i ”Tysklandsbrigaden” og kom da sammen med noen trøndere som drev aktivt innen friidrett. Han begynte da å springe til og fra fotballplassen og rundt plassen. Det var da flere som fikk interesse for dette og de begynte å delta i terrengløp og litt baneløp.
En historie fra denne tida var da et lag hadde vært på Molde og deltatt i KM i 4x1500m, baneløp. Da de kom kjørende hjem igjen nådde de igjen en traktor utfor Mittet som ikke var oppmerksom på at det kom en bil bak. Bilen ble stoppet og Aslak Nerland sprang etter traktoren og fortalte at det kom en bil bak.

 

Fra slutten av 50-åra og i 60-åra var det en meget aktiv periode. Laget ble kretsmestere 11 ganger i stafett på ski og vestlandsmestere 4 ganger. De deltok også i NM.

Grunnstammen i laget var:
Aslak Nerland
Anders Halsen
Anders Bergset

Andre var: Audun Nerland, Rolf Lange og Magne Nauste.

Aslak Nerland har ca 15 kretsmesterskap på ski samt vestlandsmester på 30 km.

Aslak og Anders Bergset deltok også i verdensmesterskap i Militært skirenn arrangert i Andermatte i Sveits.



Fra 1975 og utover var det fotballen laget samlet seg om. Vi hadde lag i serien fra 1975 til 1984. Det ble mange tap de første åra, 9- og 10-0 var et vanlig resultat. Første året ble det bare én seier med 3-1 mot Malmefjorden. Iver Hanset som var en av mange supportere til laget tok seg en tur ned i garderoben etter denne kampen og fikk da spørsmålet: ”Hva tror du no, Iver?” Svared lød: – ”Vår Herre, det e no en mann, det da.”

Om det ble mange tap de første åra så var det stort samhold i laget og et veldig godt miljø. I 1976 spilte de flere gode kamper og forhåpningene var store før kampen mot Rekdal. Laget skulle ta de første poeng på bortebane. På bussturen til Rekdal var stemningen høy, men de gikk på ett nytt tap, så stemningen var laber på hjemturen. Iver Hanset som var med som supporter var temmelig ”dusemang” på hjemturen. Laget var etterpå samla bortmed Samvirkelaget og det var ikke mange som følte trang til å si noe. Mens de stod der i stillhet kom det en hegre flyende forbi, Iver såg opp på hegren og sukket: – ”Du er heldig du som ikke forstår deg på fotball.”

Etter en kamp i 1977 i Midsund der tapet var 16-0 ble de spurt; – “Hvor skal dere med sirkuset deres neste gang?”

Det gikk bedre etter hvert og i 1980 ble de nummer 2 i serien, samt Nesset-mester.
Resultatet fra 1980-sesongen: 15 seire, 2 uavgjort, 3 tap.

Resultatet fra Nesset-mesterskapet:
1. kamp: Eidsvåg-Vistdal – uavgjort
2. kamp: Vistdal- Reinsfjell – 6-1
3. kamp: Vistdal- Rausand – 4-1 (finale)

I 1982 ble fotballbanen opprustet slik den er i dag.

 

Dette driver laget med i dag:

- Fotball for gutter og jenter sammen med Eresfjord (ikke i år 1991 for jenter)
- Deltakelse i Birkebeineren. Det må her nevnes at lagets første kvinne som gjennomførte dette krevende løpet var Mary-Anne Ødegård i 1990.
- Videre har vi hatt medlemmer som har deltatt i Den store styrkeprøven – Trondheim-Oslo (sykkel) og Oslo maraton.

Gjennomfører man disse løpa samme året blir man ”hardhaus” eller ”superhardhaus”, og det har laget flere av.


Lomstafetten er også en årviss begivenhet. Laget har deltatt hele 5 ganger (25 deltakere på hvert laget)

Nevnes må også at laget har vært med på å bygge tre lysløyper. Den tredje sammen med Eresfjord. Oppkjøringa av lysløypene står Jarle Hoem og Odd Karsten Hanset for.

 

 

 

Til denne jubileumsfesten har vi invitert to av de vistdalingene som har utmerket seg mest innen idrett og som har satt Vistdal på kartet. Selv om de i sin mest aktive periode har representert andre lag finner vi det riktig å invitere dem hit for å gi dem en påskjønnelse, og for å være med å markere denne festen. Disse er Oddrun Lange Hokland og Audun Nerland.


VIL-tale_550.jpg
Fra venstre: Alf Sandnes, Oddrun Lange Hokland, Audun Nerland og Rolf Lange

 

Oddrun Lange Hokland

Startet sin friidrettskarriere med å delta i kretsmesterskap i terrengløp på Bolsøya sammen med gutter (det var ikke jenteklasse enda).

I 1959 ble hun kretsmester 2 ganger, satte 2 kretsrekorder, tangerte 2 kretsrekorder og fikk 3. plass i NM på Hamar i lengde – 5,16m

Hun hadde bare én sesong for Vistdal. Siden representerte hun MOI Molde og BUL i Oslo.

Hun har vert norsk mester 22 ganger fordelt på disse øvelsene:
Lengde uten tilløp
Lengde med tilløp
Høyde
400 m
80 m hekk
Spyd
3-kamp
5-kamp

Nordisk mester:
4 x100 m stafett
2. plass 5-kamp
2. plass lengde

Hun har to kongepokaler en i lengde og en i høyde.

Deltatt i to EM:
Beograd 1962 – lengde
Budapest 1966 – lengde, 5-kamp

Deltatt i OL:
Tokyo 1964 – lengde, 5-kamp
(Eneste fra Norden som brøt målsnora: 200 m, i 5-kamp-øvelsen)

Hun har satt 19 norske rekorder fordelt på disse øvelsene:

Lengde uten tilløp
Lengde med tilløp
Høyde
3-kamp
5-kamp

Satt 1 nordisk rekord:

Lengde uten tilløp – 2.88 m

 

Audun Nerland

Ca. 25 kretsmesterskap for Vistdal – ski – terrengløp:
4. plass i NM 50 km – Meldal 1970
6. plass 50 km – Lahti 1971
1. plass 50 km – Sapporo 1971 (prøve-OL)
7. plass 15 km – Sapporo 1971 (prøve-OL), 25 sekunder etter vinneren)

Under NM i Meldal i 1970 gikk Audun førsteetappen for Vistdal og vekslet som førstemann. Vistdal har dermed ledet NM i stafett på ski! Laget ble til slutt nr 26.

Etter at han meldte overgang til BUL Oslo har han oppnådd blant annet disse resultatene:

Vunnet 5 NM i stafett for BUL Oslo 1972, 73, 74, 75 og 76.
2. plass NM 30 km – Tydal 1972
2. plass Le Braqy, Sveits 15 km – 1972
4. plass NM Notodden 15 km – 1973
3. plass Reitem Winkel 15 km – 1973
4. plass Holmenkollen 15 og 50 km – 1974
4. plass NM Surnadal 30 km – 1976 

 

 

En annen person som har betydd mye for laget og som har markert seg på forskjellige nivå er John Høsteng. Han har vært aktiv idrettsmann og var formann i laget fra 1950 til 1958 samt året 1966. Ellers har han hatt flere tillitsverv. Etter at han la opp som aktiv har han vært fast tilskuer på alle arrangement som laget har hatt. For sin innsats for laget vil vi påskjønne ham som lagets første æresmedlem.

nbvj.JPG
Formann i laget Alf Erling Sandnes overrekker æresmedlemsskapet til John Høsteng.

 


Styret i jubileumsåret har vært disse:

shgf.JPG
Fra venstre: John Helde, Alf Sandnes (formann), Anne Bergset, Petter Inge Bergset og Svein Leon Ødegård.

 

 

...